Vi har fått dele en kjempesøt historie fra eier av Speldraget’s F-Roxy (etter Speldraget’s Dee-Dee og Munkefjellets Mjølner).

Ronja Pedersen forteller: «Lammet var nedkjølt og slapp, så vi tok det ut av bingen for å varme og behandle det. Først måtte vi slippe noen sauer ut. Roxy ble satt inn på samme rom, så hun ikke skulle løpe i veien. Da vi kom tilbake hadde hun lagt seg opp i baljen sammen med det kalde lammet, stelte og varmet det. Utrolig lynne på den hunden! De lå sammen i rundt en time. Alle skulle hatt en vorsteh!»

 

Krispie vinker farvel til Hurtigruta. Du kan se den som en hvit prikk i det fjerne.

Liten hund på det store havet. Det er langgrunt og Krispie er nysgjerrig på bølgene. Vann er helt greit, men noen svømmetak har det ikke blitt ennå. Hun får ta det i sitt eget tempo. Nå har det blitt litt varmere i været og det kan vel hjelpe på vannpasjon at isen har forsvunnet.

De voksne har allerede svømt flere runder i vannet nedenfor huset. Faktisk når iskanten nettopp hadde trekt seg tilbake. Det ble en kort tur den dagen for å få dem tørr og varm raskest mulig. Kan det ha vært +3 grader i vannet?

Pinnegal?

Oppsummering av vinterens jaktprøver:

 

I år har vi ikke vært så ivrig som tidligere med å stille på vinterprøvene. Men vorsteh Dee-Dee har deltatt på NM vinter høyfjell på Andøya for fjerde gang! Det har tidligere gått bra med både premieringer og finaleplass. Denne gang ble det derimot stang ut. Litt moro likevel at den 11 år gamle dama ryker ut fordi hun går for stort innimellom! Beina er det ingenting i veien med, det var kanskje hørselen som sviktet da Jan Egil prøvde å kalle henne tilbake til terreng nærmere dommerne.

Det samme skjedde på Gallokprøven og på Altaprøven. Hun starter avgårde i friskt tempo på superføre og blir for lenge borte. Etter å ha blitt trent i dypsnø hele vinteren synes hun nok det var ekstra godt å få lange ut på hardt underlag. Så dett var dett for hennes del.

Vizsla Thea har vært mamma i vinter. Formen kom derimot raskere tilbake enn vi hadde tenkt og plutselig var også hun påmeldt til Gallokprøven. Av erfaring vet vi at hun reagerer på scootertransporten opp dit, men vi ville prøve fordi det gikk rykter om godt med fugl og lett føre. Stand ble det! Reis ble det! Sitt ble det! Så jaget hun dessverre rypa når skuddet gikk! Blæh! Ingen premie denne dagen. Og note to self – trening er ferskvare- høstens jakt satt tydeligvis godt i den lille vizslakroppen!

Thea fikk også være med til Altaprøven helgen etterpå. Jan Egil førte henne nå også, mens jeg var hjemme med resten av flokken. Dette var første gang en ungarsk vizsla ble stilt i VK (Vinnerklasse) på jaktprøve i Norge! Thea fikk slipp i medvind og fikk ikke vist seg på sitt beste, men artig likevel at folk var positiv. Det blir nok ikke siste gang. Dagen etter startet hun i AK og hun tok stand i en bakke. Men uheldigvis sto makker også på samme fugl da dommer og fører titter over bakketoppen. Ingen premie i dag heller. Uflaks.

Speldraget’s E-Multe har trent lydighet «on and off» siden hun var unghund. Det vil si jeg har lært henne mange grunnferdigheter hun får bruk for i de ferdige øvelsene. I forfjor startet hun sin første konkurranse i klasse 1. Det gikk absolutt ikke bra og jeg brøt etter 4 øvelser. Hjem i tenkeboksen.

I fjor hadde vi en kjempegod følelse i konkurranseringen, men plutselig forsto hun ikke hva «dekk» betydde. Min feil; jeg brukte feil toneleie nervøs som jeg var. Det er ikke så mange LP stevner her i fylket og når det er skal det passe med andre aktiviteter. Så det gikk ett helt år til neste forsøk.

Det gjorde ingenting for i år gikk det riktig vei! Resultatet ble godfølelse i ringen, opprykk og sølvmerke. Alt til og med på film:

Nå trener vi på å forbedre detaljer slik at vi kommer fra klasse 2 med æra i behold og at godfølelsen i ringen varer helt opp i Elite!

Dee-Dee og Fresh får snørekjøre, mens Multe springer løs.

 

Endelig begynner vintertemperaturen og bli «valpevennlig». I går var vi for første gang i nytt miljø. Vi dro hele den 6 uker gamle gjengen med til stallen. Der var det mange spennende nye lyder og lukter og flere folk og kose med. De fikk først være i en hesteboks, men den syns de var for kjedelig og for liten, så vi slapp dem ut på stallgangen. Det var ikke en eneste valp som tvilte. Full fart og nysgjerrig som få! Hjemme åpner vi bare ytterdøra så får de i eget tempo gå ut i den store verden å kjenne på sneen. Om de ikke blir servert maten sin der da… Fargekodene er slik at hannene har mørk blå, lys blå, grønn, svart og mørk lilla. Tispene har lys rosa, cerise(mørk rosa), rød, gul og lys lilla.

 I stallen fikk de også hilse på en lapphundvalp på 9 uker. Frost var ganske overveldet av å få hilse på våre ti ivrige samtidig, men han tødde snart opp og blir nok en fin lekekompis fremover.

Se på de herlige små smilehullene de får når de drikker melk!

 

 

Valpene fortsetter å utforske verden, og alt de blir «utsatt» for møter de med begeistring! Her er noen bilder fra uka som har gått. Biltur, høy, tøybur, agillitytunneller, TV, tyggebein/griseøre og nye lyder.Så har vi hatt besøk av flere barn og voksne.

Da blir man både sulten og trøtt:

Hann

Da er vi halvveis til valpene skal sendes til sine nye hjem. Det er nå arbeidet begynner og ikke minst alt det morsomme! Det er fred for sjelen å se når de sover mett og trygg. Vi smiler og får oss en god latter når de gjør sine ukontrollerte sprett og sprell.

Hann

Tispe

For at valpene skal bli trygge  individer i samfunnet prøver vi å hjelpe til ved å venne dem til ting de kommer til å møte senere i livet. Gradvis kommer vi til å ta de med på flere eventyr. Vi følger rådene om å la valpene gå på forskjellige underlag, tygge på forskjellig materialer (de er litt for glad i avispapiret…), være bort i ulike gjenstander, høre forskjellige lyder, være i forskjellige rom, møte forskjellige hunder og mennesker osv.

Denne uka har de bl.a. fått en oppblåsbar madrass å gå på, nytt og større «badekar», pappesker, kaninkosedyr (å avlive..). De har møtt de andre voksne hundene gjennom gitter. I tillegg har de vært i nye rom i huset og på biltur. Fem og fem om gangen var med på en 5 minutters kjøretur i bur. De tok det hele med knusende ro.

De får nå en liten bit fast føde tre ganger om dagen for å avlaste mor.

Takk til fotograf Henriette Fagerborg.

Mens Thea steller valpene får de andre hundene opp formen på «svømmeføret». Her er Fresh og Dee-Dee i aksjon:

Da er det godt å ha utstyret i orden. Vi har modifisert Kathadindekkene våre ved å sy på armer slik at ikke sneen kommer inn. Multe og Fresh har her «ekstraarmene» til jervenduken påsydd. På de andre har vi brukt nederste del av armene på barnejakker i passende stoff som sneen ikke fester seg i.

 

God skitur!

Startskuddet går for 2015 og for vår egen hjemmeside! ENDELIG!